Ørretboms - med fluefiske som livsstil

Orginalfilmen fra 2004

Utsolgt/Sold out

Ørretboms 2 - Kodeknekker'n

Oppfølgeren til originalfilmen fra 2004 - Ørretboms.

Ørretboms 3 - Island

Det store fluefiskeeventyret på Island. Et uoppdaget land for en ørretfisker...

Ørretboms 4 - Jurassic Lake

I den første filmen noensinne fra Jurassic Lake får du se et fantastisk miljø og fluefiske.

Filosofi

Looking for a rainbow in sockeye city

- Varför fiskar ni inte laks, André?
Den svenske fiskeskribenten så spørrende og spent på meg i det han spurte. Jeg husker ikke hva jeg svarte der og da mens vi kjørte avgårde på en humpete og skrøpelig vei mot ei ørretelv. Men jeg tenkte over det i ettertid. Ja, hvorfor fisker jeg ikke laks? Så mye som jeg står i elver og veiver ei stang - hvorfor ikke også laks?

Har du sett Action Optics reklamen hvor en fisker står og kaster BAK hele stimen med Sockeye laks? Rart, synes trolig en laksefisker. Og jeg kan nok under tvil være enig i det. På en måte. Allikevel, jeg hører nok til de som heller leter etter den lille regnbuen bak de store sockeye- laksene. Hvorfor bare ørret og harr? Kanskje er det selve næringssøket. Vaket. Å imitere byttedyr og å tilpasse seg naturen på den måten som er det fasinerende?

Det var en som sa til meg en gang at han fisket nå for tiden bare laks for det var større fisk enn ørret. Sant nok, det. Men størrelse på fisk blir på en måte en relativ greie, synes jeg - fiskearter i mellom, men også for samme art. Ta for eksempel ørret: Hver sommer fisker jeg i elver hvor "de store gutta" sjelden blir større enn 400 gram. Og jeg er ofte glad og tilfreds der når jeg tar en "stor" og vanskelig fisk. Jeg fisker også i elver hvor kiloen er "stort". Jeg har også flere ganger fisket i elver hvor 2 kilos brunørret ikke var stor fisk i det hele tatt. Det er nærmest et surrealistisk forhold til ørret. Men som jeg sa innledningsvis; fiskestørrelse er relativt. Om en fisk er stor eller liten avhenger av så mye annet enn vekt, hvor motsigende det enn høres ut.

-----------------------

 

 

Vulpem, pilum mutare, non mores.

Reven skifter pels - ikke vaner. Jakt og fiske er to sider av samme sak. 'Ørretjakt' har da også etterhvert blitt et vanlig navn på det mange av oss bedriver langs elv og vann. For det er jakt: Riktig nok med stang i stedet for gevær, men med samme list, erfaringsbygging, studie av bytte og habitat. I de hele tatt er jakt en forlengelse av fiskesesongen og fisket en oppkjøring til jakta. Eller var det omvendt...

-----------------------

 

Quill Gordon...

Jeg setter meg ned og binder en klassisk Quill Gordon - for en gang skyld. Denne tradisjonelle tørrflua står for meg på en måtte som selve symbolet på en gammel fluebinderepoke. Dus og nærmest skjør i utseende. Lett og sparsomt dresset står den i bindestikka - vakker i all sin enkelhet. Jeg har ikke akkurat noe særlig behov for disse fluene, synes jeg ved første tanke. De har liksom mistet sin plass og blitt erstattet med andre fluer i døgnflueboksen.

Der er det stort sett bare den nyere tids fluer, som står linjet opp som kampklare soldater under effektivitetens fane. Effektive og slitesterke er vår tids fluer. Hvorfor må egentlig alt være så effektivt og slitesterkt, tenker jeg motsigende. Vår tid gjenspeiles kanskje også i vår tids fluer? Funksjonelt og effektivt skal det være. Jeg binder en ny Quill Gordon…

Det har rent mye vann i havet siden de gamle klassiske tørrfluene først så dagens lys. Og sikkert er det vel også at mange av våre nye fluer er langt mer praktiske og effektive fiskefangere. Fra en ren estetisk synsvinkel derimot, er det lite som kan måle seg med de lettdressede og estetiske fluene fra Catskill, med Quill Gordon i spissen. Kanskje en verdifull tradisjon som ikke bare skal måles i effektivitet? Slik er det med fluebinding. Det er så uendelig mye mer enn bare det og masseprodusere "farlige" killerfluer. Det er rekreasjon, det er kreativitet og det er kunstnerisk utfoldelse. Og da er vi tilbake til Quill Gordon som et slags symbol. Kanskje også som en slags motvekt til dagens samfunn, sånn helt i overført betydning. For er ikke det akkurat hva fiske er for mange - en motvekt til hverdagens stress og mas? Etter min mening trenger vi kanskje Quill Gordon mer enn de gjorde før i tiden - i hvert fall i overført betydning. Slik sett er det kanskje allikevel ikke så dumt å binde seg en Quill Gordon av og til, selv om man ved første tanke ikke synes man har bruk for den…

-----------------------

Om å beseire en fjelltopp.

Fiske og jakt handler for mange om å samspille med og være i naturen - om å være i fjellet og oppleve det. Ikke om å beseire det eller underlegge seg det. Eller som Arne Næss Senior sa, at han aldri har forstått de folkene som er tindebestigere og som absolutt skal "beseire" en fjelltopp ved å bestige den - raskt opp og raskt ned uten å få med seg noe.

Om man føler at naturen skal "beseires" eller ikke kan trolig gi seg utslag i mange ting: Hvorfor vil f.eks. noen for enhver pris "temme" elvene ved å legge dem i rør og tunneler? Kraftbehovet har jo ofte vist seg å være et heller vikarierende argument. Eller hvorfor skal enkelte rovdyrforskere på død og liv radiomerke enhver gaupe, ulv og bjørn i et område? "Gi dem halsbånd og et navn så er det greit..." Jada, forskning på rovdyra er både nødvendig og nyttig, men handler det alltid bare om det? Domestisere, kontrollere, bekjempe - elver, rovdyr, natur... Kraftpolitikerne blir færre og rovdyrmotstanden gradvis mindre. Flere og flere jegere og fiskere nyter å leve i naturen på naturens vilkår - "å gå i fjellet i stedet for på toppen". Billedlig sagt altså. Vi behøver jo ikke å føle skam om vi skulle komme til å gå opp på en fjelltopp, men poenget er vel ikke å bestige fjelltoppen, eller?

André

-----------------------

 


A true trout bum
is the one who has
a lot of commitments and responsibilities
and doesn't give in,
he doesn't even run away to escape them
-- he just ignores them and goes fishing.
That's commitment.

- André Brun